Etter at Inga og Theodor Kittelsen måtte forlate Lauvlia, kom stedet "på handel".

Først var det fru Lilla Irgens som ble eier, deretter var det kjøpmann Charles Robertson som kjøpte Lauvlia.

Det har hittil ikke lykkes å finne ut om det er noe slektskapsforhold mellom kjøpmann Charles Robertson og britisk konsul Georg Robertson, sistnevnte var svigerfar til minister Andreas Urbye.

Hvordan det nå enn var, så overtok Andreas Urbye Lauvlia etter Charles Robertson i 1933.

Andreas Tostrup Urbye var født 8. mai 1869 i Fredrikshald (Halden).

Han fikk et innholdsrikt liv som i svært korte trekk kan beskrives slik:

Student 1887, cand. jur. 1891. I 1895 fullmektig hos riksadvokaten.

Inntil 1897 også sekretær i straffelovskommisjonen.

Flere studiereiser til utlandet.

I 1898 statsadvokat i Troms og Finnmark.

I 1904 konst. assessor i Høyesterett.

Samme år amtmann i Finnmark.

I 1909 dr. juris og i 1912 sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal.

I 1913 arbeidsminister i Gunnar Knutsens 2net ministerium.

Da Urbye i 1917 var justisminister fremmet han et forslag som innebar sterk sensur av pressen når det gjaldt hva de skrev om Tyskland.

Dette var et ledd i regjeringens mål om å holde Norge nøytralt.

Forslaget, som ble kalt "Lex Urbye", vakte et "ramaskrik" her i landet.

Regjeringen måtte slå kraftig retrett og det var nødvendig med en syndebukk.

Syndebukken ble Andreas Urbye som fikk avskjed fra regjeringen i 1917.

I 1917 blei Urbye konstituert som stiftsamtmann i Kristiania.

Th. Kittelsen kjøpte lia i 1898 og bygget hjemmet Lauvlia.

Hovedhuset stod ferdig i 1899, og familien flyttet inn.

Atelieret ble utformet akkurat slik Th. Kittelsen ønsket.

Gjennom det store ateliervinduet kunne han se sitt "Soria Moria".

Etterhvert ble det flere hus på tunet, stabbur, vedskjul, bryggerhus, fjøs, hønsehus og båthus.

Lauvlia ble drevet som et småbruk med sauer og høner, to kuer og gris.

Familien dyrket sine egne poteter, grønnsaker, frukt og bær.

I 1899 var det fem barn i familien.

Barneflokken vokste mens de bodde i Lauvlia, det ble født to sønner og en datter.

Den store familien opplevde her sine lykkeligste år, og fortvilelsen var stor da de måtte selge stedet i 1909.

Den som sørget mest, var nok Th. Kittelsen selv.

Lauvlia etter Th. Kittelsen

Lauvlia i 1920 åra.

I 1918 ble han Norges sendemann i Finland, i 1921 tillike i Estland og Letland.

I 1924 sendemann i Sovjetsamveldet, ifra 1931 tillike i Iran.

Fra 1927 til 1929 ivaretok han britiske interesser i Sovjetsamveldet.

Ved aldersgrensen i 1939 ble han meddelt avskjed.

Samme år ble han medlem av den internasjonale domstolen i Haag.

Urbye var representant ved Folkeforbundets siste samling i 1939.

Dekorasjoner:

Kommandør av 1. klasse av St. Olavs orden.

Kong Haakons jubileumsmedalje.

Storkors av Finska hvita Ros orden.

Storkors av British Empire orden.

Storkors av iransk Houmayoun orden.

Andreas og Annas datter Anna Elisabeth (Annalise) blei født 16. juni 1902.

Hun blei student i 1920 og var i flere perioder ansatt ved den norske legasjonen i Moskva.

Hun har skrevet reiseskildringer fra forskjellige land i det fjerne Østen.

Hun var journalist bl.a. i "Morgenposten".

I mai 1942 ble hun arrestert og innsatt på Grini og i mai 1943 ble hun sendt til Ravenbriick hvor hun var til hun ble befridd av Folke Bernadotte.

Hun har skrevet "Grinisangen" og "Himmlers 100 000 kvinner".

(Cappelens Forlag)

Da Anna Urbye døde i 1972 og datteren Annalise like etter, ble de begge kremert og asken strødd utover i Lauvlia.

Urbye har utgitt "Norsk Strafferett" og han har skrevet en rekke artikler i fagpressen.

Andreas Urbye og hans familie brukte Lauvlia som feriested utover i 30-årene.

Som en kuriositet kan nevnes at Vidkun Quisling var på besøk hos Urbye i Lauvlia.

De var kjente fra da de begge var i Sovjetsamveldet.

Urbye skrev også en uttalelse om sitt inntrykk av Quisling til rettssaken i 1945.

Uttalelsen viser at Urbye hadde et forholdsvis bra inntrykk av ham.

Lauvlia fikk spesielt stor betydning for Andr. Urbyes kone og datter.

Anna Robertson, født 4. november 1878 i Hammerfest, som før nevnt, datter av britisk konsul Georg Robertson og hustru Anna.

Anna Urbye har oversatt bøker av H.G. Wells og Galsvorthy samt artikler m.v.

Lauvlia ble brukt som "sommerferiested" i årene frem til Andreas Urbye ble pensjonist i 1939.

Som pensjonist tilbrakte han og familien mesteparten av sommerhalvåret i Lauvlia.

Andreas Urbye hadde forholdsvis liten kontakt med bygdefolk flest.

Han tilbrakte mye tid med å spille gramofonplater med klassisk musikk og med å skrive, bl.a. artikler for den juridiske fagpressen.

Ole A. Strand kan minnes at Urbye fortalte at folk i Rusland var så snille.

Dette syntes Ola var rart, for bl.a. etter revolusjonen i 1917 var oppfatninga til mange her i landet at russerne var noen "forferdelige folk" og en guttunge som Ola var da, oppfatta dette ganske bokstavelig.

Bjarne Støvern arbeidet med det elektriske opplegget i Lauvlia under krigen.

Han kom i prat med Urbye om forholda i Sovjetsamveldet.    forts.

tilbake til 1993-2 startside

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 29