26. STØVERN NORDRE.

Nordre Støvern var en halvgard, skylda var 16 lispund. i 1577 ga denne garden 3 setting og ei halv mark i vissøre og foring, det var det hala, av de utredslene hele Støvern svara 50 år tidligere.

I 1549 åtte Hoffarætta 10 settingslaug i nordre Støvern.

Dette er nevnt i et skifte etter Klemet Amundson Hoffar samme året.

Sønnen Reidar Klemetson hadde også denne garden, men budde på Hoffar.

Eldste sønnen hans, Kittel, fikk Hoffar, mens broren Klemet Reidarson skulle ha Støvern.

Men han var alt død før skiftet etter faren 1612, derfor ble det sønnen Torgeir Klemetsen som fikk 11 settings-laug i Støvern etter å ha makeskifta en del med farbroren Kittel.

Denne Kittel Reidarsen var gift med Ragnhild Reidarsd. fra søre Støvern, han arva en del i denne garden med henne, men dette makeskifta han ti! bror hennes, Ola, mot å få att Ovestad og Trøseng.

Han ble også eier av  nordre Støvern attåt Hoffar.

Kittil Reidarsen måtte budd endel på Støvern, for ved kongehyllinga 1591 er han kalla Kittil Støvern, likså da han i 1596 hadde den ære å sitte til bords med bispen Jens Nielsson i prestegarden.

I 1614 er nevnt en Kjell som leilending på «nedre» Støvern.

Det kan hende det var her.

- Ei datter av Kittil Hoffar, Guri Kittilsd., var gift med Anders Reidarsen Bergan.

Det var ventelig han som var på Støvern fra 1615 og utover.

Han åtte sjøl 10 lispund i garden og 6 lispund i Bergan, men Kittil Hoffar rådde bygsla på Støvern.

Anders og Guri tok seinere over Hoffar mens en bror av Guri, Torgeir Kittilsen Hoffar, fikk Støvern.

Kittil Støvern eller Hoffar ble over 100 år gammal.

Torgeir Kittilsen var født omkr. 1600, og gift med ei datter av Tore Hovland.

De var her fra 1626, og åtte 15 lispund her og 2 lispund i Øverby (70).

I 1644 svara han koppskatt sjøl fjerde, han hadde visst to døtre, ei gift med Ola Hovde på Snarum, og ei gift med Jon Torkildsen Ulberg, de hadde garden fra 1647.

Jon var bror til Kristoffer Torkildsen på søre Støvern. Han åtte også en del av Ragnhildsrud, vestom elva, og bruka Klabu attåt Støvern. I 1667 hadde han 2 hester, 6 kyr, 4 ungdyr og 16 småfe, skog til husbruk, ei bekkekvern.

De kongelige inntektene av nordre Støvern ble i 1668 tillagt en avgått løytnant, Peder Hansson Gullandt i Hokksund, han skulle og ha inntektene av Klabu , som Jon bruka for Lauritz Jacobsen på Bragernes. 1-)

I 1690 var det skifte etter andre kona til Jon.

Skiftet er ikke referert, vi kjenner ikke navn på konene hans.

Han hadde en sønn, Peder Jonsen, som var i Klabu i 1691.

Han gjorde samme året krav på få halve garden Støvern til bruk da det var odelsgods etter mor hans.

Han var altså av første kullet, og mor hans ei datter av Torgeir Kittilsen.

Faren, som hadde mange små å forsørge, lovde sønnen å få komme inn på halve garden to år seinere, men han måtte ikke ta med seg andre, f. eks. brødre, heter det, da garden var så liten.

Fra 1686 hadde Torgeir Jonsen halve garden, Peder Jonsen den andre halve fra 1694.

De er ført som sjøleiere.

En tredje bror, Ola Jonsen, var militær i ei rekke år (1676-93), og ei datter av Jon hadde festeøl med Narve Rolstad i 1690.

De festa slik at det ble rettssak etterpå, fordi jens Ebbesberg og Petter Vad var til og sloss litt.

Ei datter var gm Engebret Fjøslia i Rollag, nevnt 1710.

Jon satt trangt i det ei tid så Knut Grasvik, som var av skyldfolka hans, betalte for han.

side214

Peder Jonsen var gm ei datter til Tore juvet i Eggedal.

Han pantsatte 5 lispund 2 remål til Knut Hiåsen for 222 rd.

Det var kanskje en sønn den Tore Pedersen som i 1719 ble gift på Modum med Lisbet Mikkelsd.

De budde i Støverneie.

Torgeir Jonsen døde 1703.

Enka Gunhild satt med sin del av garden, men pantsatte den til Lars Griis.

Han overdrog panten til Peder Klæbo, det gjaldt nordre Støvern og Sølset i Flesberg, for 500 rd. i 1713.

Året etter fikk Peder Klæbo utkastingsdom over enka Gunhild Pedersd., hun var skyldig han 300 rd., nå krevde han kausjonsmenn.

Fra 1719 satt Peder Jonsen med hele garden.

Han var her i 1723, da hadde han 2 hester, 10 kyr, avla 22 lass høy og hadde 5 husmenn, de fleste vestom elva.

Garden ble foreslått satt ned i skyld fra 16 til 10 lispund.

Etter Peder Jonsen ble Iver Olssøn Kolsrud eier her.

Han bruka garden her attåt Kolsrud.

Etter loven skulle han svare dobbelt skatt av Støvern fordi han satt med to garder.

Han ble i 1756 stevna  av futen for denne skatten.

Han forklarte da at han hadde 5 husmenn med i alt 20 barn på garden.

Han dreiv denne med leid hjelp, avlinga ga han opp på buskapen, men kjøpte attåt der det var foring å få kjøpt.

Kolsrud var bare en åttendedels gard, og buskapen der kunne han ikke fø med det som vokste på bruket.

Etter at Iver Olssøn var død, ble enka sittende med Støvern attåt Kolsrud.

Det var ordna slik i testamentet av 1753.

Hun bygsla garden til Peder Kristoffersen på levetida i 1761, men i 1776 satt hun med den sjøl.

Ved skifteauksjon året etter ble Tron Hovlands (Narvesen ) sønn, Tron Tronsen, eier.

Garden var taksert til 800 rd., men han måtte gi 1820 rd.

Det var ny bygning med stue og kammers, vanlige uthus og seter med bu. Tron ble i 1789 formueslikna til 800 rd.

Tron Tronsen f 1760, g 1780 m Anne Larsd. Eken f 1757 hadde barna:

- Tron Tronsen døde 1808, Anne Larsd. i 1829.

Lars Tronsen tok over garden, 11 lispund, ved skiftet etter faren i 1809.

(Knut Tronsen d. y. var først gm Kjersti Bjørnsd., budde på Støvern og hadde barna:

Knut Tronsen flyttet til Skustad i Lier.

Der ble han gm enke Sigrid Pedersd. Haga f 1818.

Hun hadde før vært gm Ole Ellingsen Ruud (91) og hadde 4 barn fra dette ekteskapet.

Sammen hadde Knut og Sigrid 4 barn:

Tilbake til Bygdeboka

tilbake til Under Norefjell`s startside.

til side 215